Martinus om pyramiden og innvielser.

 I oktober 1961 tillot Martinus seg en spennende ferietur sammen med to av sine venner til Egypt, Jordan, Israel, Aten og Roma. Dagen etter at de landet i Kairo, red de på kameler ut til Cheops-pyramiden og gikk inn i Kongekammeret der den enslige granittsarkofagen står. Da Martinus senere i 1963 ble spurt om sarkofagen hadde vært benyttet til kongebegravelser, ga han et meget interessant svar:

"Nei, det er en misforståelse, den har aldri vært benyttet som likkiste. Den alminnelige mening om pyramiden går jo ut på at den ble bygget av den egyptiske kong Cheops, som residerte i Memfis omkring år 2800 f.Kr. Men dette er helt feil. Pyramiden er i virkeligheten 80-90.000 år gammel, og den er bygd ved hjelp av åndelige krefter til bruk ved innvielse av den kommende farao. Det var kun de åndelig sterkeste farao-kandidater som kunne motstå de mange psykiske prøver som de kom ut for inne i pyramiden.

 

Pyramiden er bygd i forhistorisk tid av et broderskap eller samfunn av innvidde personer, som kom hit fra andre og mer høytutviklete kloder for å bistå ved dannelsen av en menneskelig kultur her på Jorden. De bygde pyramiden ved psykisk kraft, ved en slags materialisering eller projeksjon av stoffets atomer.

 

Når kandidaten til innvielsen, etter mange vanskeligheter og farer i de lavere underjordiske ganger og huler, endelig var nådd til Dronningkammeret og hadde gjennomgått innvielsene her, kunne han stige opp til Kongekammeret, der den store avgjørende prøve ventet ham. Han ble lagt i stenkisten, og ved hjelp av magiske og hypnotiske krefter fra de adepter som foresto innvielsen, ble hans ånd eller jeg frigjort fra det fysiske legemet for en tid, og i den åndelige verden ble han innvidd i visse av universets hemmeligheter. Hvis han deretter var istand til å vende tilbake til sitt fysiske legeme med full bevissthet og erindring om det han hadde opplevd, ble han betraktet som en innvidd, og det ble overdratt ham et verv som konge eller leder av den oppvoksende menneskeslekt.

 

I et syn så jeg hvordan pyramiden så ut dengang. Den var skinnende hvit, idet dens sider var dekket av et hardt porselenslignende materiale. Idag er der ørken omkring pyramiden, men i mitt syn var det en fruktbar oase med frodige palmer." [Fra Martinus’ erindringer]

 

Denne lille "avsporingen" langt bakover i Egypts okkulte forhistorie er ikke helt uten et biografisk tilsnitt. Til noen venner i en fortrolig samtale en gang kom Martinus med en "aldri så liten" tilleggsinformasjon, så typisk for ham. Han var selv én av de innvidde personer som hadde kommet til Jorden for å oppføre pyramiden, og det var for 86.000 år siden. Martinus har også fortalt noen fortrolige venner at han kom fra en klode i Melkeveiens sentrum. "Denne klode har ikke mindre enn to soler, den ene rød og den andre blå, hvilket gir de mest fantastiske fargespill ved solnedgang!" [Sirius er ifølge akademisk astrologi en tett dobbeltstjerne 8,6 lysår fra Jorden]

Det akademiske syn er at den store pyramiden ble bygd av farao Khufu (det var grekerne som kalte ham Cheops) for 4.500 år siden, hviler på det aller skjøreste grunnlag. Kilden er noen turistguider som fortalte dette til den omreisende greske geografi- og historieforfatteren Herodotus i år 443 f.Kr. Khufu selv etterlot ingen indikasjoner på å ha bygget dette totalt anonyme monumentet, hvilket jo er meget merkelig hvis det var forfengeligheten hans som sto bak byggets eksistens. Det er mange og sterke argumenter for at den store pyramiden umulig kunne ha blitt bygget av egypterne, eller av andre folkeslag for den saks skyld. Egypt viser stor uvilje til å gjennomføre visse undersøkelser som kan bekrefte at pyramiden tilhører en tidligere æra.

Når det gjelder Martinus’ syn at Khufu-pyramiden en gang i fortiden var skinnende hvit, kunne en alminnelig turistbrosjyre ha fortalt ham det samme. Pyramiden var helt frem til 1356 e. Kr. dekket av glattpolert hvit kalkstein, ca. 115.000 fullkomment slipte kolosser som hver veide ti tonn. Disse steinene var så fulle av mystiske inskripsjoner at de ifølge en historisk kilde kunne ha fyllt mer enn 10.000 skrevne sider. Dette året ble Kairo rammet av et jordskjelv, med den følge at den lokale arabiske sultan beordret å rive ned pyramidens hvite kalksteiner for å bruke dem til bygging av moskéer og borger. Denne plyndringen ikke bare strippet verdens største og tidenes mest okkulte monument for sin strålende skjønnhet, også verdens eldste bibliotek gikk tapt. Araberne nøyde seg ikke med det, de prøvde til og med å rive ned hele pyramiden! Etter å ha fjernet de øverste ti meterne av toppen ga de imidlertid opp.

dette siste skrevet av r k myhre